Racerapport VM Ironman 70.3 Nice 8. september 2019

Racerapport VM Ironman 70.3 Nice 8. september 2019

Af Frode Jermstad

Jeg har lagt bak meg en god treningsperiode og var det klart for VM Ironman 70.3 i Nice.
Etter Swedeman i Åre har det gått en god periode, og jeg har fått igjen overskuddet i kroppen, og bygger meg nå opp mot årets store mål som er VM Ironman på Hawaii 12. oktober. Så VM Ironman 70.3 i Nice er en del av treningen mot det store målet.
Etter Trondheim Triatlon 18. august har det blitt lagt ned en god mengde trening og overskuddet varierer fra dag til dag.
Men et VM i Triatlon i selveste Nice gledet jeg virkelig til!
Jeg og Gro Hege reiste ned torsdag før konkurransen og skulle bruke dagene før selve konkurransen til å gjøre oss klar. Dessverre fikk ikke Gro Hege muligheten til å delta, da en skade i skulderen satte henne ut. Vi fikk satt i gang en behandling og med en videre god behandling fremover kommer hun nok raskt i trening igjen.
Temperaturen i Nice var rundt 25 grader, noe vanntemperaturen også var, grensen for å få svømme med våtdrakt er 24,5 grad. Så her lå det ann til at det ikke ble å svømme med våtdrakt. For min del som ikke har svømmingen som min sterke side, ville dette bety at jeg ville tape litt ekstra til de som svømmer raskest. Prøvde å la dette få lite fokus, men det ble liggende i bakhodet.
Dagene før fikk jeg både svømt med og uten våtdrakt, syklet litt i løypa og løpt litt langs Promenade de Angles.

Uthenting av startnummer, racebrief og en rusletur på Expoen er alltid spennende, og gir en følelse av at nå nærmer det seg konkurranse.

Selve konkurransedagen kommer og jeg har stilt klokken på 06.30, for å springe ned til skiftesonen med drikkeflaskene og sjekke at alt er som det skal på sykkelen, som jeg har satt ut dagen før. Denne gangen er det start etter aldersgruppene, og vår gruppe starter tilslutt, så det blir en roligere morgen og jeg får også sett på proffene på TV før jeg selv skal i ilden. 
Kjenner at det nærmer seg noe, og fokuset på at det nå er bare opp til meg selv begynner å komme sigende.
Går ned til start en time før, for å få meg en liten svømmetur og kjenne på at nå er det bare å gi gass.
At det ikke ble våtdrakt kjenner jeg at jeg ikke bruker noe energi på- og føler meg avslappet og klar for oppgaven.
25 min før starten stiller jeg meg opp med de andre i min aldersgruppe inne i slusene til svømmingen.
Bestemmer meg for å være offensiv og stiller meg opp helt der fremme, 3.rekke. Starten går med 10 og 10 utøvere med 5 sekunder mellom hver. Dette gir en god luft mellom utøverne og skal gi en bedre svømmeopplevelse.
Jeg stuper ut i vannet og kommer inn i rytmen, oppdager umiddelbart at her blir jeg fra svømt, oversvømt, sparket på og må bare svømme ut til siden der ingen andre svømmer. Har jeg igjen tatt meg vann over hodet med tanke på mitt nivå på svømmingen?
Prøver å finne min egen rytme, men folk bare fosser forbi meg og jeg blir defensiv i hodet. Plutselig kommer det to stykker som regelrett svømmer over meg, jeg får panikk og pulsen skyter i været- jeg må stoppe opp for å få tilbake pusten og da blir det noen tak med brystsvøm, før jeg kommer meg- og begynner rolig før jeg kommer i rytmen igjen. Blir tungt å finne positive tilbakemeldinger til seg selv, nå når også denne svømmingen blir ødelagt av at jeg ikke skjønner mitt eget beste med å stille meg opp lengre bak.
Kommer opp av svømmingen, og titter på klokken at jeg hadde svømt på 32.32. Prøver å si til meg selv at det ble ikke så ille allikevel, og hopper på sykkelen for å finne en god rytme og begynne å plukke folk. Sykkelløypa skal tross alt passe meg bra, med masse bakker og et større krav til kapasitet enn i «normale» triatlonløyper, som er flatere og hvor kapasitet ikke er så fremtredende.
Etter 10km har beina fortsatt ikke kommet i gang, og nå nærmet den lange bakken opp til Col de Vence seg, men tenkte at jeg skal nok holde trøkket opp og plukke folk hele veien. Kroppen lystrer ikke og wattverdiene er lave og farten deretter. Må bare skifte fokus, og motivere meg selv med at jeg tross alt sykler forbi en hel haug med folk hele tiden.
På toppen ser jeg på klokken og vet at proffdamene, dagen før, brukte ca 2 timer inkl svømmingen til et punkt jeg kjente, her passerte jeg på 2.05. Dette gav meg nytt håp om at jeg kanskje ikke var så langt bak allikevel.
Nedover og tilbake mot Nice igjen hadde jeg lovt Gro Hege at jeg ikke skulle ofre livet nedover de tøffe nedoverbakkene, og jeg kjørte nedover og nynnet på Bremyk reklamen og gliste for meg selv.
Etter nedkjøringene var det 15km med flate fine veier og jeg tråkket til, her gikk det fort og jeg kjente at beina nå hadde blitt bedre. Dette gav meg håp om at jeg skulle få en god løpsopplevelse.
Ut på løpingen startet jeg i mitt planlagte tempo, 3.45min/km og prøvde å finne en god rytme, kjente raskt at her var det bare å slippe opp litt og finne et mer behagelig tempo. Traff tidlig også Gro Hege ute på løpingen og hun sa jeg var nr 10 totalt i min klasse, dette var langt over hva jeg trodde. Og tenkte nå var det bare å gi på og holde plasseringen, slik at det tross alt ikke ble en helt svart dag.
Etter ca 14 km kjenner jeg at beina lystrer bedre, og jeg jobber meg opp til en bedre fart igjen. Klarer nå å ligge på 3.45min/km og det var deilig å kjenne.
Løper opp den røde løperen og stopper klokken på 4.41.40 og en 11.plass, kjenner en skuffelse bre seg i kroppen og må ha litt tid for meg selv. 
Kommer meg inn i Athletes Garden, tar meg en øl og litt mat. Kjenner på at nå skal det bli godt å få treffe Gro Hege igjen. 

En dårlig generalprøve gir vel en god premiere- nå er det Hawaii og mye trening inn mot avreise som gjelder.

Gleder meg til å revansjere meg- ikke for resultatets del, men for feelingen med å prestere og for at kroppen skal gi tilbake for all treningen jeg legger ned.

Takk til!!

Gro Hege som støtter meg i alt og jager meg ut på trening.
Velocity Sport AS for fantastisk gode Argon18 sykler
BioRacer som leverer de beste triatlondraktene som er på markedet
HANK sport som vi kan støtte oss på med god service og oppfølgning på alt av utstyr.

Ironman Hawaii World Championship

By Måns Höiom

The race I have been working for and dreamt about had finally arrived! I had slept ok, prepared my gear and now I was standing on the shore of Kailua-Kona beach together with 2500 other triathletes. These athletes are the toughest and hardest in the world, there is no doubt in my mind these are the fittest athletes, all categories, in the world. And here I am - injured. There is nothing I can do to change that and my coach Teresa at Uperform.dk prompted me to try to enjoy the race anyhow. I was full of frustration but tried to take her advice! I moved into the water and swam the short distance to the start. So many treading water next to each other, waiting for the cannon to go off. At this specific moment I felt a sudden shortness of breath and my heart pounding really hard! It dawned me - I am in the dream I have had for so long! The pride and joy was so intense! The cannon went of and there I was in a blur of arms swinging the water! I started swimimg and everthing felt ok. My back did not hurt if I focused on the strokes and not stressed. Some fighting in the beginning as usual, but less than I anticipated. So the swim was very easy and I enjoyed the swim more than expected. The frustration was gone and I truly enjoyed the moment in water. Swim Time - 1:11:17
I limped my way through transition, changed into bikegear and off I went. I am always a slow starter on my bike and this was no exception! Add to that the hills in the beginning and my backpain and you get the picture! I rode the bike in and out of Kailua before entering Queen K highway. The landscape between Kailua and the turning point at Hawi is lava fields without much trees! You can see really far ahead and the rolling hills are fast going down and slow going up! The sun is scorching hot and it is radiating from the black tarmac from underneath as well as burning your back. One can easily get mentally broken down if the mood is turning against you. At this point I am pedalling as hard as I can with what I have for today and I am loving my bike, I am loving the scenary and I am loving my life! The ride takes longer than expected but I am so greatful for being here and the pride is pounding my chest almost the entire ride! Bike Time - 5:21:15
Changing into running gear was harder than I thought! I got some help from a voluntair to change shoes as my back was preventing me from reaching down! The first few km I was running a 4:30 pace but the back was starting to cramp. I had to reduce the lenght of my stride and the pace slowed. Every now and then the back was cramping up and I just had to walk a few moments until the back relaxed a bit. I was aware the day was going to be really long before I started the day, and I could just not do anything about it, so I enjoyed the run/walk as much as I could! I don’t think I have ever been so well trained and not being able to prove myself was the sadest thing I have ever experienced in my sportslife. I was hurting from the many hours out there and my back was not helping! Thinking about my journey the past two years, the many hours of training, the hardship and struggle to make the time to train, making sure not to get sick and everything else that comes with an active lifestyle. Was it worth it? After what seemed like an eternity I reached Alii drive and turned right towards the finish line. Up on the red and black carpet with the Ironman logo and there was my family! They cheered at me and I could see their pride in their eyes and I just knew! I just knew it was all worth it! I will do it again! And I need to race it the next time! Run Time - 4:02:32

Total Time - 10:44:32 There is so many I would like to thank for supporting me and to make this a reality but it would be such a long text! I will only mention my coach Teresa Heimann at uperform coaching for making me fitter than I have ever been in my life! And obviously my family - my brother Runar for lighting the spark in me all those years ago, and my wife Veronica that inspires me to train by training equally hard and approving the lifestyle that we are living!
I love you!

Ironman Hawaii

With pro athlete Patrik Nilsson

Watch the interview here